|
9 maskiner lager spor til "Birken"
Lagt til av: Espen Børresen | publisert: 14.03.2013
- Har aldri sett et bedre utgangspunkt før Birken
Høyteknologi og drømmeforhold i Birkensporet. I år håper løypemannskapet at alle 17.000 løpere skal få like gode forhold. Se bilder av de flotte forholdene.
Assisterende løypesjef Oddgeir Mælingen i Lillehammer sier han har aldri sett et bedre utgangspunkt foran et Birkebeinerrenn.
Han får støtte av sjefssporkjører Johannes Haukåssveen, som kjenner hver meter av fjellpartiet.
– Stabilt kaldt vær, solskinn, ingen nedbør og lite vind denne uken. Dessuten har vi nok snø. Nei, det her må bli topp forhold, om værprognosen holder.
Med 22 Birken-starter, vet Haukåssveen hvor forskjellig forholdene kan være, og hvor urettferdig det kan oppleves. Han beskriver Birkebeinerrennet som tre forskjellige renn på samme dag: Ett for de beste, til og med pulje fem-seks, med trikkeskinner og topp forhold over fjellet.
Et annet for de neste puljene, med mildere temperatur, men fremdeles kuldegrader i skyggepartiene. Og ett totalt annerledes renn for de siste, som risikerer å oppleve sørpe.
Lørdag ligger alt til rette for at arrangørene kan nærme seg den nesten uoppnåelige målsettingen om å sørge for gode forhold for samtlige 17.000 deltakere.
Johannes Haukåssveen ser sporfresen, som er utviklet av Owren i Vingrom, som den største forskjellen på løypekvaliteten fra få år tilbake.
– Fresen slår ut luft av snøen nede i sporet. Desto mer luft vi får ut, desto raskere blir sporet hardt og fint.
Ni løypemaskiner preparerer traseen mellom Rena og Lillehammer
Den høyteknologiske løypemaskinen som Haukasveen kjører, veier ti tonn, har 430 hestekrefter og koster over tre millioner kroner. Den er spesialbygd for å sette spor i Birkebeinerløypa. Her styrer han sporsetteren via et datadisplay, blant annet sporbredden. I Birken er den 20 centimeter.
Denne dagen legges all kunnskap og teknologi i arbeidet for å bevare gode forhold lengst mulig. Sporet settes én centimeter dypere, 55 millimeter istedenfor 45, og bredden i hvert spor krympes fra 50 til 46 millimeter – for å unngå at skia vingler i sporet.
Samtidig bidrar slitasjen til at sporene er brede nok for deltakere med turski i de siste puljene, påpeker Haukåssveen.
– Å kjøre skispor er som å høvle veg. Det er et tålmodighetsarbeid. Desto lavere fart, desto bedre blir sporene.
Når han er ferdig med å kjøre spor natt til lørdag, drar han hjem og pakker sekken for å stille til start. Da skal han gå rennet og være sin egen sensor for kvaliteten på løypene.
Kilde: www.gd.no
|
