NO
EN
DE
IT
FR
ISL
Scegli testata preferita
600 Polar W
Kandahar
300 Polar
Everest
GT-450
LH 500
Leitwolf

 

  Utenti

 

- Crea il tuo account
- Scordato la tua password?
Username:

Password:

Registra

 
 

  Sito

 

- Pagina principale
- Chi siamo

 
 

  Notizie

 

- Rassegna articoli
- Ultimi 15 articoli
- Archivio notizie

 
 

  TråkkeMap

 
 

  Galleria immagini

 

- Cerca
- Top 100
- Ultime 100 Italia (0)
- Ultime 100 dal mondo (0)
- Selezione sfondo per pc
- Commenti (0)

 
 

  Discussioni (0)

 
 

  Mercato dell`usato

PRØVEKJØRT: Prinoth Beast

Lagt til av: Ole Kristoffer Hole Olsen | publisert: 31.08.2009

Våren 2009 var ikke som alle andre. Det var nemlig den våren da et beist av dimensjoner traff verdens samlede alpinbransje. Prepareringsfaget - eller "tråkkefaget" som man gjerne kan kalle det fikk et etterlengtet og nytenkende løft. Tidligere kunne man si at man var sjåfør på 50 kvadratmeter med tråkkemaskin. Nå kan man som sjåfør på "beistet", øke det til 70 kvadratmeter!

Kortfattet nyere historie, og tråkkemaskin.no's tanker
Helt fra Prinoth maskinene på ca 4 meter, og Pisten Bully maskinene på ca 4.2 meter på slutten av 70 tallet og frem til i dag, har +-4 meter vært den selvsagte dimensjonen i utviklingen av nye produkter. Vi kan jo nevne i fleng Prinoth Big med 3.9 meter, Prinoth TC, Prinoth T4S på 4.0 meter, og i senere tid, Everest og Bison på 4.2 meter. Pisten Bully har fulgt samme mønsteret fra 200D, 260D, PB300, og til og med nye PB600 baserer seg på +-4.2 meters utgangspunktet - 4 generasjoner med andre ord. Først nå i år har vi fått et helt nytt konsept gjennom Beast, med sine 5,1 meter fra belte til belte. Det som er vesentlig å merke seg i forhold til dimensjonene er at når tråkkemaskinene blir større, så blir resultatet også indirekte at bakkene nødvendigvis blir jevnere i både positiv og negativ forstand.

En maskin og en fres som har et større areal å hvile seg på, gir dermed mindre ujevnheter i bakken, men krever et desto mer finplanert utgangspunkt. Å kjøre Leitner LH 500 med triplex i en bakke èn dag, og en Prinoth Beast dagen etterpå gir problemer. Beasten og PowerTilleren vil få problemer med å følge etter triplex'ens ville påfunn og krumspring fra dagen i forveien. Kjører man derimot Beasten konsekvent i samme bakke sesongen igjennom, kan jeg ikke se annet en positive sider av å bruke en Beast fremfor en hvilken som helst annen maskin.

I praktisk test viste deg seg at vi brukte rundt 1/4 kortere tid på å preparere et gitt areale med en Beast sammenlignet med en Everest. I løpet av et skift på for eksempel 10 timer, betyr det at Beast sjåføren kan parkere mens Everest sjåføren fortsatt har 2 og en halv time igjen før han er ferdig med sitt like store område.

Test-day
Det første som bemerkes i testpanelet er at familielikheten til den nye Prinoth generasjonen er slående. Alle knapper på primære styringsorganer sitter der de skal, og en kan uten problem gå fra f.eks. en Bison til en Beast på det samme preppeskiftet uten å gjøre noen blemmer på grunn av forskjellige knappeplasseringer. De litt enkle styrestikkene vi finner i Bison er en saga blott i Beast. Her er det to forseggjorte styrekuler i svart hardplast, med solide aluminiumsbein ned til potmetrene. Ergonomien på styrekulene sies å være den samme som for de ypperlige styrekulene i den velutprøvde Leitwolfen.


Beast sitter godt i hendene allerede etter en times kjøring, og fortroligheten kom fort

Forøvrig er det også verdt å merke seg at denne maskinen verken er en direkte konkurrent ovenfor andre eksisterende maskiner på markedet, ei heller mot Prinoths andre alpinmaskiner. Det skyldes at dette er en maskin som i bunn og grunn kun egner seg til normal bakkeprepp, og på en effektiv måte kjøre over flest mulig kvadrat i løpet av kortest mulig tid! Ikke er den egnet i kuperte partier, og ikke er den spesielt godt egnet til kunstsnøskyving heller. Det skyldes den store ramma og de enorme brytningskreftene som vil påvirke den. Skulle denne maskinen hatt en sterkere ramme, ville den økte vekta spist opp hele forspranget som skiller den fra en vanlig prepareringsmaskin. Klatreegenskapene for Beast skal nemlig være helt i ekstremklasse, uten at vi fikk prøve maskinen under slike krevende forhold på Juvass.


Beast gir et lovende førsteinntrykk med tanke på kreftene den har til rådighet ved skråhøvling. Hastigheten kan holdes tilnærmet konstant opp som ned

Den like sterke Pisten Bully 600 Polar kan dermed heller ikke sies å være en direkte konkurrent da den faller innunder en annen kategori - flerbruksmaskin - og kan brukes fra alt til park, snøskyving og normal bakkeprepp. Både Beast og PB 600 Polar stiller med tilsvarende mange Nm og krefter, men altså ikke felles bruksområde.


Skråhøvling av tung våt nysnø går som en lek, og satte ikke Beasten på de helt store prøvene. Forholdene under nysnøen var råtten påskesnø

Den nye Beast har fått belter som er godt over 2 meter brede og 10,15 meter lange. Belte-mot-bakke har økt med så mye som 40 prosent sammenlignet med den nest største tråkkemaskinen på markedet. Selv om vekt versus belteareal mot bakken ikke gir den helt store differansen, er det merkbart hvor mye bedre fremkommelighet Beast har når begge beltene får gå i samme retning og tempo, nesten uavhengig av hvor mye snø man skråskyver foran seg.

I mangel på krevende motbakker, måtte vi simulere dette. For å simulere problemene, fyllte vi skjæret med snø for å øke motstanden mot bakken. Det ga den ønskede effekten, og det ble ganske raskt klart at selv Beast vil spinne når man prøver å korrigere svingen med beltene, til tross for det økte beltearealet. Blir grepet i bakken for dårlig må man ha alternative måter å svinge seg rundt på. I slike situasjoner viser det seg at den bakre parallell-utstyrsbæreren til Bombardier ikke er optimal. Den gir rett og slett ikke svingeffekten man får fra f.eks. Everest, Leitwolf, PB600 og øvrige maskiner på markedet med normal svingbar utstyrsbærer. Såfremt du har nok grep i bakken når beltene får gå i samme hastighet, vil det være en løsning å ligge litt mer på hælen på skjæret, og bruke skjæret til å holde igjen maskina i det hjørnet man ønsker å styre mot. Da vil maskina ha mer motstand på den ene siden, og dermed vil de forskjellige vektorkreftene gjøre at svingkorreksjonen kommer av seg selv.


Som man kan se, blir fotavtrykket til en Beast betydelig større enn en Everest. De røde strekene markerer ytterkant for Beasten

Ramme:
Ramme kommer direkte fra Bombardier regimet, og de aller fleste tekniske problemstillingene er løst på samme måte som i Bison. Blant annet betyr det parallell-utstyrsbæreren bak, samme fjærsystem, og samme byggemåte. I Amerika har disse rammene gått i en årrekke uten at store svakheter har blitt påpekt, og det er således god grunn til å forestille seg at disse rammene vil fungere like bra.

Understell:
Understellet i praktisk bruk viser seg å være ganske stivt, og forplanter signaler direkte opp i førersetet. Det vil trolig gjøre at sjåføren vil merke alle ujevnheter han etterlater seg allerede i det han kjører over dem. Ingen ulempe i seg selv, men det setter større krav til at sjåføren er pertentlig og gjør et godt arbeide med skjæret! Fresen får nemlig en sånn bredde at den umulig kan klare å rette opp i alle skjær-feil.


Det skulle ikke store ujevnhetene til fra snøklumper før maskinen gjorde et lite hopp. Presisjon med skjærarbeidet er vesentlig

Motor:
Caterpillar C13 Acert heter kraftverket i denne mastodonten. C13 yter 2216 Nm og 527 HK gjennom 12500 kubikkcentimeter 6 sylindret rekkemotor. Motoren forsyner i sin tur 3 store 180cm3 Bosch Rexroth pumper som står koblet inn på et fordelingsgear. Momenttoppen ligger behagelig plassert på 1400 omdreininger, og vi tok oss selv flere ganger i å ligge rett i underkant av 1400 omdreininger fordi det føltes veldig naturlig. Dieseltanken rommer 300 liter, og ved fornuftig kjøring på grønnfeltet, bør effektiv driftstid ligge på rundt 7-8 timer uten å risikere å kjøre tomt. Dette er selvfølgelig også noe individuelt mellom forskjellige høyreføtter.

Freseinnstillingen har også erfaringsmessig mye å si på Prinoth Power Tilleren, da den øker forbruket betydelig ved økning av turtallet og dybden på fresen. Et godt tips vil være å alltid starte med innstillingene i NULL posisjon, og justere nedover med dybden, og oppover med fresehastigheten til resultatet er tilfredsstillende. Da slipper man å bruke unødig mye diesel. Vi stiller oss forøvrig noe undrende til forbruksmålinger foretatt av forskjellige anlegg i forskjellige settinger, men har ikke noe annet å forholde oss til. Forbruket er oppgitt å variere fra 25 liter pr time i normale vinterforhold, og opp mot 35-40 liter pr time i krevende forhold som f.eks. rundt påsketider og påskeslushen, og er sånn sett helt konkurransedyktig.

Gitt at maskinen blir utnyttet optimalt av sjåføren, gir vårt testresultat maskinen en fordel av å være ca 25 prosent mer effektiv i preparert område enn en Everest. Da kan også et drivstoff-forbruk på opp mot 25 prosent ekstra tillates uten at økonomene behøver å himle med øynene.

Skjær:
Skjæret på denne maskinen er som et breddet Leitwolf skjær og har treffende fått navnet "Master Blade". Det er så lite forskjeller fra tidligere skjær at vi ikke føler for å utdype dette noe nærmere.


Skjæret flytter snø, og effektiviteten og følsomheten på skjærbevegelsene var det ikke noe å si på

Fres:
Fresen er i likhet med skjæret ikke betydelig modifisert med unntak av den naturlige breddeutvidelsen. Vi etterlyser også at Prinoth kommer med en PowerTiller mk.2 som senker vekten ytterligere, øker effektiviteten på fresetromlene, og implementerer den fantastiske Bombardier patenten hvor man justerer flow'en av snø gjennom fresehuset. På samme måte som den revolusjonerte Pisten Bully AlpinFlex, og siste generasjon MultiFlex, kan den hydrauliske flapsen bidra til at Prinoth fresen gir et enda bedre resultat bak maskinen på enda flere typer føre.

Vi synes også at PowerTilleren virker til å konsekvent gi en liten nivåforskjell fra midten av fresen og ut på siden. Takfall eller takrenne er symptomatisk spesielt på krevende snøforhold, men vi har opplevd dette på selv de mest perfekte snøforhold og ved intensiv skjærbruk.

Støy:
Støyen inne i førerhytte på idealturtall er målt til å være ca 78dBa i snitt, noe som plasserer den på høyde med Prinoth Everest, som også er målt til 78dBa. Følt støy er heller ikke noe tema, men det skal ikke legges skjul på at det hadde vært meget behagelig å kunne sette seg inn i en førerhytte med et betraktelig lavere støynivå enn denne. Som sagt gjelder ikke dette bare Beast, men jevnt over for alle maskinene på dagens marked. Støyen er for å oppsummere kort, nøyaktig den samme i en fabrikkny maskin i 2009 som i en 1999 modell Prinoth Everest. Dèt er jo en liten tankevekker.

Førerhytte:
Førerhytta i Beast er produsert i Tyskland, i motsetning til Bison hytta som blir produsert i Canada. Sluttmontasjen blir gjort i Italia på fabrikken i Sterzing. Kvalitetsforskjellen er forøvrig omtrent like stor som mellom en tysk og amerikansk bil. Det eneste vi kunne tenke oss av estetiske forandringer på hytta, er de gummimuffene som sitter i leddet mellom speilet og hytta. Disse er gulaktige, og det blir en total skjærings med resten av maskina. Få disse i en mørk gråfarge, så skiller de seg mindre ut!

Sidevinduer som kan åpnes er forøvrig en mangelvare på denne maskinen, og gjør at maskinen blir en aldri så liten stekeovn i sommer og påskedrift. Vi ønsker oss enten aircondition med kjølingsmulighet, eller noen vinduer som kan sørge for sirkulasjon av luften. Takluke er det ikke mulig å få levert på Beast, trolig som følge av at strukturen i hytta er oppbygd helt uten bruk av annet en kompositt materialer. Hytta er ROPS godkjent, og en kunststoff hytte som er godkjent for 11500 kg er ikke mindre enn imponerende!

Skjærspak:
Som sagt er det en fornuftig likhet mellom Everest, Bison og Beast, men fortsatt er vi ikke fortrolige med at alle knappene er logisk plassert. Man kunne f.eks. gjerne ha plassert en knapp ekstra på skjærspaken, for på den måten fått separate knapper for hev og senk av fresen. Det kan være en fordel både fordi man får bedre kontroll på hev og senk, og avbrudd av disse funksjonene. I tillegg hadde Prinoth på den måte løst en problemstilling de sliter med i dagens software. Et klikk betyr nå hev, og to klikk betyr senk, og utfallet av trykkingen kan i dag i beste fall sies å være litt tilfeldig. Det finnes heller ingen mellomstopp, så enten går fresen helt opp eller helt ned. Man kan tvangsstyre løft og senk manuelt ved å holde den ene knappen foran inne og bruke mini-joysticken, men dette blir for tungvint!

Løft og senk av fres burde kunne styres av 4 knappetrykk på to tett plassert, men separate knapper kort og langt trykk, der kort trykk gir løft til maks/senk til maks, og langt trykk gir løft/senk så lenge knappen holdes inne.

Tiltknappen for skjæret var uheldignok noe ute av form den dagen vi var på Juvass, og det gjorde at vi fikk en maskin som istedenfor å tilte skjæret, presset det ned mot bakken. Trolig skyldes det feil i tiltknappen på skjæret, men like fullt gjorde det opplevelsen av skjæret noe spesielt. Ser vi bort fra at det var et unikt problem for akkurat denne maskinen, er skjærfeelingen på denne maskinen helt på høyde med det man ellers får levert i 2009.


Styrekuler ala Beast


Samme konsoll som vi kjenner fra den nye Everesten

Lys:
Endelig har den første maskinleverandøren tatt ansvar! Prinoth Beast er den første tråkkemaskina som får xenon som standard hovedbelysning. Fremdeles vil det være 4 halogen lykter som lyser skrått ut fra førerhytta fremover og 2 bakover, men hovedtyngden av lyset kommer fra taket gjennom xenonlykter - 6 forover, og 2 bakover. Siden vi av naturlige årsaker ikke hadde anledning til å teste lyset i praksis, gjør vi en dypere test av dette i løpet av kommende vinter. For øvrig har Prinoth plassert en riktig snasen liten rød LED-list i bakkant av plattformen, som gir maskinen er herlig moderne utseende. Ubetydelig i praktisk bruk, men svært betydelig for designen!


Lysrekka består av 6 xenonlys oppunder taket, og to halogen projektorer på speilet

Cockpit-utsikt:
Utsikten fremover er upåklagelig, og så god man kan få den i en tråkkemaskin. Utsikten sideveis, og oversikten mot beltene og skjærvingene ved fullt utslått skjær er det derimot verre med. Det hadde vært veldig interessant å fått en maskin levert med valgfritt venstreposisjonert førerplass med spakstyring og sidevindu som gikk an å åpne. Det er jo ingen tvil om at man får best oversikt over beltene ved å sitte på siden av maskinen. Har man god kontroll på det ene beltet, kan man være sikker på at klaringen er tilsvarende eller bedre på motsatt side om det er trange passasjer man må forsere. På den annen side, vil det også dreie seg mye om smak og behag forskjellige sjåfører imellom, men siden denne maskinen egner seg best til mengdeprepp, vil det være av mindre betydning å ha full oversikt over beltene til enhver tid.

Fremtidige visjoner for denne maskinen begrenser seg kun til fantasien, og anleggenes evne til å tenke nytt for å utvikle alpinproduktet videre. Viser det seg at en vinsj er ønskelig som opsjon på denne maskinen, så er det ingenting i veien for dèt. Ramme og understell er dimensjonert for en maks operasjonell vekt på 15.000 kg, noe som gir god margin til å implementere en vinsj. Verdt å merke seg er at Pisten Bully har valgt å gå i en annen retning enn Prinoth, og videreutvikler i disse dager en Pisten Bully 600 basert på hybridkonsepter vi kjenner fra dagens mest innovative biler. Hver sin strategi, men like fullt er det umulig å spå hvem som velger rett gren.

Vi håper flere anlegg tør å satse på en såpass stor maskin, og at de skaper grunnlaget for videre utvikling. Slik vi oppfattet maskinen er den definitivt klar for markedet, og vi kan ikke annet enn håpe at noen av anleggene har guts til å satse på maskinen for å gi den en verdig introduksjonsperiode for å luke ut eventuelle feil. Vi må også legge til at Hafjell og Owren har testkjørt maskinen gjennom flere hundre timer uten feil av vesentlig betydning, noe som tyder godt.

Hva likte vi?
God førerplass
Xenon lys (test til vinteren)
Godt sete

Hva kunne vært bedre?
Skjærspakens knappeutvalg og oppsett
Lavere målt støy
En nyutviklet fres som ikke tendenserer til takfall eller takrenne

Føreforhold: Våt nysnø
Temperatur: +1 grad
Sted: Galdhøpiggen Sommerskisenter, Juvass
Tid: 10. juni 2009
Testpanelet:
Morten Narmo Olsen
Sjur Ringstad
Ole Kristoffer Hole Olsen

Foto copyright: Ole Kristoffer Hole Olsen, Morten Narmo Olsen

La galleria ha 23086 immagini!
0 aggiunte oggi - 0 aggiunte l`ultima settimana

Benvenuto su snow-groomer.net! In questo sito puoi trovare la più grande galleria di immagini, le discussioni più attuali e molte altre informazioni aggiornate. La versione in Italiano è nuova, e si espanderà presto!

 

Ultime 5 discussioni

Opplæringsdokument (2 Risposte)

Opplæringsdokument (0 Risposte)

Type Hydraulik olje (2 Risposte)

deler til kassbohrer (1 Risposte)

Sikksakk kjøring (19 Risposte)

Tutte le discussioni

 

Ultimi 20 screen-savers

 

Ultima immagine pubblicata

 

Hole Olsen Aktiv - Copyright 2006-2016 (All rights reserved)

All information on this page (including pictures) belongs to the author, and commersial
use of the information is not under any circumstances allowed without the owners acceptance.
For private purposes information can be used, but we strongly demand you in any case to refer to trakkemaskin.no.

informasjons lag